Thomas Tømte
Jeg er utdannet sivilingeniør innen elektro, og jobber til daglig som feltingeniør på autonome undervannsdroner. Feilsøking av GPS og andre navigasjonssystemer, avanserte sensorer og mekaniske deler er noen av de mange tingene jeg holder på med. Hobbybonde på deltid. Generelt sett har jeg en over gjennomsnittet stor interesse for alt innen elektro, og spesielt ting som kan styre seg selv – enten det er smarthjem eller traktorer.
Det var for noen år siden at jeg og faren min overtok driften av familiegårdens 230 mål jord, etter å ha forpaktet den bort i lang tid. Etter bare noen timer inn i den første våronna, bak rattet på den røde Casen fra 2008, ble jeg overrasket over hvor slitsomt det var. Jeg måtte hele tiden følge med på et punkt i horisonten for å holde en rett linje, samtidig som jeg måtte ha et øye bakover for å følge med på harva. Faren min hadde tross alt vært nøye på at jeg måtte planlegge godt og kjøre snorrette linjer – for hva ville naboene ellers tenke om oss? At vi hadde kjørt i fylla? Jeg var glad det ikke var såmaskina jeg hadde hengende etter traktoren, tenkte jeg, mens jeg så naboene kjøre forbi jordet med lange blikk.
Samtidig som det noen dager senere ble sådd bygg i jorda, ble det hos meg sådd en idé som senere skulle bli til denne siden. Hvor vanskelig kunne det egentlig være å få traktoren til å styre seg selv? Bilen min, som tross alt kjører i over 100 kilometer i timen på trafikkerte veier, klarer det jo. Ikke bare klarer den å styre selv, men den sørger for å holde passe avstand, ser andre biler og fotgjengere, og kan lukeparkere på egenhånd. For en ensom traktor på et gedigent jorde burde jo noe lignende være enkelt.
Jeg begynte å google, og joda, selvfølgelig var det andre som hadde tenkt nøyaktig det samme – nesten 30 år før meg. Kaninhullet ble dypere etter hvert som jeg googlet, og terminologien haglet mot meg: «RTK», «IMU», «SBAS», «DGPS», «NTRIP» og andre ord jeg trodde bare de som jobbet med GPS-systemer daglig visste hva betydde. Jeg fant frem til flere forskjellige potensielle løsninger for ettermonterbare autostyringssystemer. De fleste systemene så ut til å tilby meg akkurat det samme, men infoen på nettsidene var heller varierende. Hvordan skulle det egentlig monteres opp, hva trengte jeg, hvordan funket det, og hvordan brukte jeg det? Og ikke minst: hva kostet det?? Omtrent ingen av leverandørene kunne gi meg en pris på stående fot. «Ta kontakt for pris», «Kontakt oss for tilbud», «Pris på forespørsel». Vi er i 2026 – det skulle da ikke være nødvendig å sende en brevdue for å få vite kanskje det viktigste aspektet ved produktet ditt?
Jeg gjorde som jeg ble oppfordret til, og kontaktet fem-seks leverandører og spurte om pris. Ideen om autostyring på den gamle Casen døde omtrent like fort som jeg klarte å åpne tilbudene i mailene. Fra 60.000 kroner og godt oppover, eksklusiv moms. En pris som aldri ville regnet seg hjem på en gård med bare 230 mål korn, uansett hvor mye mer behagelig det ville vært. For det som i praksis bare er en GPS-mottaker, en mikrokontroller og en liten elmotor som styrer rattet, syntes jeg prisen virket i stiveste laget. Det er jo ikke akkurat sånn at GPS-utstyr er å anse som moderne militærteknologi lenger, og mikrokontrollere er mer tilgjengelige enn noen gang. Elmotoren har eksistert siden 1800-tallet. Selvsagt satt på spissen, for jeg skjønner at det koster tid og penger å utvikle stabil programvare til å styre det hele, men likevel …
Med tanken om egen autostyring på god avstand kom jeg likevel over et engelsk forum som snakket om hvordan man kunne bygge sitt eget autostyringssystem, for bare en brøkdel av prisen. AgOpenGPS. Ivrige forummedlemmer delte villig sine egne byggeprosesser, og et helt samfunn av hjelpsomme bønder i samme båt (traktor) åpenbarte seg. Og det beste: programvaren var gratis. Alle delene man trengte, var lett tilgjengelige fra diverse nettbutikker rundt om i Europa, og kunne kjøpes av hvem som helst.
Et par måneder senere satt jeg bak rattet på den røde Casen. Med henda i fanget. Ikke på rattet. Traktoren styrte seg selv! Det var to måneder med mye leting etter deler, kløing i huet, lodding, feilsøking, 3D-printing og banning. Totalen kom på ganske nøyaktig 20.000 kr inkludert moms, om man ser bort fra noen feilbestillinger. Til tross for feilbestillingene kostet det meg uansett langt mindre enn om jeg skulle kjøpt et ferdig system fra en leverandør. Og nei, mitt hjemmelagde system ser kanskje ikke like elegant ut som et til godt over det dobbelte, men det funker, det er reparerbart, og jeg kan tilpasse det sånn som jeg vil. Det er det som betyr noe.
AgOpenGPS er først og fremst en gratis programvare for autostyring av landbruksmaskiner, men det er vel så mye et globalt samfunn av bønder som ønsker rimeligere utstyr for presisjonsteknologi. Dette dugnadsprosjektet deler byggeguider, tips og triks, og hjelp til feilsøking, kalibrering og montering av systemet. Den største utfordringen jeg kjente på da jeg bygde systemet, var ikke nødvendigvis mangelen på informasjon, men at denne informasjonen er spredt for alle vinder. Dypt inne i forskjellige forum, på nettsider på språk jeg ikke forstår, og i utallige YouTube-videoer med så få visninger at de nærmest ikke dukker opp i søk. Det er vanskelig å vite hvor man i det hele tatt skal starte.
Det er akkurat her jeg håper diyAutoSteer kan bidra. Målet mitt er å samle all denne informasjonen på ett oversiktlig sted, slik at hvem som helst – ikke bare de med data- eller elektrobakgrunn – kan bygge sin egen autostyring til en brøkdel av hva de store leverandørene krever for det samme. Og har du ikke tid eller lyst til å bygge selv, tilbyr jeg ferdigbygde løsninger du monterer og setter opp selv, med god hjelp hele veien fra bestilling til du sitter der med henda i fanget.